Boken "Museum Practices and the Posthumanities" tilbyr en grundig kritikk av moderne museologier og kuratoriske praksiser som har vært en del av de fremvoksende eksistensielle krisene vi står overfor i dag. Den presenterer med selvtillit innovative, mer-enn-menneskelige kuratoriske visjoner, metoder, rammeverk, retningslinjer og museologier som radikalt omformer de epistemologiske grunnlagene for kuratorisk og museologisk tenkning og praksis i retning av en beboelig planet. Moderne kuratoriske og museologiske praksiser har ofte vært dominert av en menneskesentrert tilnærming, hvor kapitalvekst, sosial og teknologisk fremgang, hybris, utvinning, artspesifikke logikker og kolonial dominans har fått prege arbeidet, ofte uten tilstrekkelig refleksjon. Selv om historiske, vitenskapelige og teknologiske museer har hatt en økologisk forankring som en empirisk realitet, er de menneskesentriske rammene og formene for menneskelig handling som institutjoner benytter, ofte ikke bevisste på denne realiteten. Denne boken belyser hvordan disse praksisene er utilstrekkelige når det kommer til å håndtere de utfordringene vi står overfor.
