Boken "Museums and Social Change" undersøker hvordan museer kan samarbeide med marginaliserte grupper for å fremme sosial endring, og utfordrer dermed den tradisjonelle forståelsen av museet. Gjennom førstehåndserfaringene til museumspersonell og deres samarbeidspartnere verden over, viser verket hvordan en felles forpliktelse til samarbeid og reflekterende praksis kan ha en betydelig innvirkning. Boken inneholder analytiske diskusjoner fra praktikere som har jobbet med kvinner, hjemløse, overlevende fra institusjonell barneovergrep og personer med funksjonshemninger, og fremhever de viktige bidragene fra små, spesialiserte museer i arbeidet med sosial endring. Her argumenteres det for at det nye museet trer frem: når museumspersonell ser seg selv som partnere som samarbeider med andre for å lede sosial endring, kan museene spille en distinkt og viktig rolle. Verket tar opp de pågående kravene om at museer skal være mer inkluderende og delta i meningsfylte engasjement.
