Boken 'Musical Stimulacra' tar for seg begrepet stimulacra, som refererer til litteraturens evne til å stimulere vårt sinn og sanser gjennom ord. I denne boken utforskes passasjer av fiksjon som leserne kan omforme til mentale simuleringer av musikk. Forfatteren teoretiserer hvordan fiksjon kan generere musikalske opplevelser, forklarer hva som kjennetegner disse opplevelsene, og undersøker de musikalske dimensjonene i tre amerikanske romaner: William T. Vollmanns 'Europe Central' (2005), William H. Gass' 'Middle C' (2013) og Richard Powers' 'Orfeo' (2014). 'Musical Stimulacra' nærmer seg musikken i fiksjon fra leserens perspektiv. I stedet for å fokusere på hvordan romaner aldri kan gjenskape musikkens fysiske, strukturelle og følelsesmessige egenskaper, konsentrerer boken seg om hva litterær narrativ kan oppnå musikalsk. Gjennom en forhandling av felles plattformer for kognitiv audionarratologi og intermedialitetsstudier bygger 'Musical Stimulacra' sin sak på antagelsen om at, blant annet,
