Boken "NATO, Gender and the Military" undersøker NATOs tilknytning til kjønnsspørsmål gjennom dens militære strukturer. Ved å bruke nylig avklassifiserte NATO-dokumenter, gir dette verket en første, omfattende fremstilling av NATOs langvarige engasjement med kjønnsrelaterte spørsmål. Disse dokumentene kaster lys over historiene til NATO-kvinner og 'gendermen' som har organisert seg innenfor NATO gjennom mange tiår for å fremme kjønnsrettede saker. Boken fremhever også de vedvarende utfordringene med å forfølge transformasjonsagendaer innen motstandsdyktige institusjoner. Forfatterne argumenterer for at NATO fungerer som en institusjon for internasjonal hegemonisk maskulinitet, hvor kjønnsnormer og verdier innlærings av medlemslandene og partnerstatene gjennom sosialisering og engasjementet i en maskulinistisk beskyttelseslogikk. Dette gir derfor en viktig kontekst for NATOs nylige implementering av Women, Peace and Security-agendaen, som er innkapslet i FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 og de syv oppfølgende resolusjonene. Boken stiller spørsmål ved hvordan Women, Peace and Security blir behandlet og implementert innenfor NATO.
