Boken 'New Directions in Theology and Science' etablerer en ny agenda for samspillet mellom vitenskap og teologi, og presenterer konkrete eksempler på hvordan denne agendaen kan bli realisert. Den tar for seg hva de nyeste utviklingene innen vitenskapens historie innebærer for diskusjoner mellom vitenskap og teologi, og gjør det på innovative måter. Bidragene fra forfatterne anerkjenner at kategoriene 'vitenskap' og 'religion' er historisk betinget, samtidig som de vurderer hvordan disse kategoriene blir forsterket i den offentlige sfære. Gjennom en refleksjon over maktbalansen mellom teologi og vitenskap, viser forfatterne en klar forpliktelse til å gå utover tradisjonelle modeller for ensidig dialog, og ønsker å gi teologien en mer aktiv rolle i utformingen av den interdisiplinære agendaen.
