I etterkant av kommunismens fall har Ukraina opplevd en politisk situasjon preget av stillstand i reformer og utbredt korrupsjon. Dette har resultert i en dyp mistillit til mange politiske institusjoner, noe som har påvirket innbyggernes oppfatning av sin egen evne til å påvirke samfunnsendringer. At enkeltpersoner velger å bli aktivister og engasjere seg i protestbevegelser i et slikt klima, er derfor en bemerkelsesverdig prestasjon. Denne boken utforsker hvordan sosio-kulturelle erfaringer former enkeltpersoners valg til å bli aktivister i det autoritære rommet i post-sovjetiske Ukraina. Gjennom en kultur- og aktørsentert tilnærming, benytter forfatteren kvalitative metoder som intervjuer og etnografi for å avdekke disse dynamikkene. Hensikten er å få en dypere forståelse av beslutningsprosessene til deltakere i kollektive protesthandlinger under repressive forhold fra staten, ved hjelp av biografiske narrativer. Boken inneholder omfattende samtaler med fem unge aktivister som deltok i de tre største protestene i landet.
