Denne boken kartlegger viktige øyeblikk i historien om kunst etter krigen fra et globalt perspektiv. Leseren introduseres for en ny globalt orientert tilnærming til kunst, kunstnere, museer og bevegelser fra etterkrigstiden (1945–1970). I denne sammenhengen bidrar boken til å bygge bro over forskjellene mellom historiske kunstsentra som Paris og New York, og mer perifere steder. Gjennom casestudier belyses tidligere ukjente nettverk, sirkulasjoner, skiller og kontroverser. Fra utviklingen av etiopisk modernisme til fremvisningen av brasiliansk modernitet, gir denne boken leserne et nytt sett med koordinater og en ny vurdering av de velkjente kunsthistoriske narrativene rundt modernismen. Boken vil være av interesse for forskere innen kunsthistorikk, kunsthistorie, utstillings- og kuratorstudier, moderne kunst og globalisering.
