Mellom 1955 og 1975 ble musikkteater en sentral bekymring for europeiske komponister som bearbeidet konsekvensene av de revolusjonerende eksperimentene innen musikalsk språk som fulgte etter andre verdenskrig. Det 'nye musikkteateret' førte med seg flere betydelige transformasjoner og fungerte som et smeltepunkt for eksperimentell nytenking av teatertradisjoner, kunstneriske sjangre, konvensjonene for sceneframføring, og komponistens forhold til samfunnet. Denne boken samler anerkjente eksperter fra hele Europa for å gi en ny vurdering av sjangeren. Innholdet er strukturert rundt seks temaer som undersøker: forbindelsen mellom nytt musikkteater og tidligere samt samtidige dramateorier; bruken av ny teknologi; forholdet mellom nytt musikkteater og progressiv politikk; rollen til nye lokaler og miljøer; utviklingen av nye oppfatninger av utøveren; og utfordringene som nytt musikkteater stiller for musikkanalyse. Bidragsyterne tar for seg kanoniske verk og tilfører dybde og innsikt til dette fascinerende emnet.
