I Platons filosofi er dialektikk en grunnleggende metode som mange mener er selve kjernen i hans tenkning. Selv om få vil bestride dette synspunktet, er det lite enighet om hva Platons dialektikk faktisk innebærer. Ifølge en utbredt oppfatning er det en undersøkelsesmetode hvis konsept har endret seg så radikalt over tid at det «hadde en sterk tendens… til å bety ‘den ideelle metoden’, uansett hva det skulle innebære» (Richard Robinson). Mange studier av Platons dialektikk fokuserer derfor kun på én enkelt aspekt av denne metoden, som angivelig karakteriserer en spesifikk periode i Platons utvikling. Denne boken tilbyr nysgjerrige perspektiver på Platons dialektikk med sine 13 kapitler som belyser et helhetlig bilde av denne viktige delen av Platons filosofi. Forfatterne søker å klargjøre hva Platon anser som riktige dialektiske prosedyrer, og de utforsker hvordan disse prosedyrene henger sammen med hverandre og med andre sentrale aspekter av hans filosofi, som etikk, psykologi, og metafysikk. Samlet sett utfordrer kapitlene det nå dominerende synet på Platons dialektikk.
