Boken 'Non-Representational Methodologies' utforsker den ikke-representasjonelle teorien, som har blitt en av de mest innflytelsesrike tilnærmingene innen sosial- og kulturteori i vår tid. Denne teorien oppfattes nå som en logisk videreføring av postmodernisme og en naturlig utvikling av post-strukturalistisk tenkning. Den representerer en betydelig intellektuell kraft som har bidratt til et skifte i de sosiale og kulturelle vitenskapene, bort fra tradisjonelle perspektiver på kognisjon, mening og tekstlighet. Til tross for dens innflytelse og relevans, er ikke-representasjonell teori ofte dårlig forstått, mye på grunn av dens kompleksitet og den begrensede behandlingen i de få bøkene som er dedikert til emnet. For forskere som ønsker å benytte seg av nye konsepter og analytiske rammer, stilles spørsmålet ved hvor nyttig denne teorien faktisk er. I denne boken presenteres flere måter hvor ikke-representasjonelle ideer kan påvirke forskningsprosessen, verdien av empirisk forskning, naturen av data, samt den politiske verdien av data.
