Object-Oriented Cartography gir en innovativ tilnærming til den stadig skiftende naturen av kart og kartografisk studie. Gjennom en ny teoretisk lesning av samtidskartografi anerkjenner boken det endrede fokuset fra kartografisk representasjon til mapping-praksis og foreslår en alternativ vurdering av kartenes 'tinghet'. I stedet for å stille spørsmålet om hvordan kart avbilder virkeligheten, utforsker den mulighetene for en spekulativ-realistisk kartteori ved å sette kartografiske objekter i sentrum. Med et pragmatisk perspektiv retter boken seg mot både digitale og ikke-digitale kart og etablerer en enestående dialog mellom kartstudier og objektorientert ontologi. Denne dialogen utforskes gjennom en rekke refleksjoner og casestudier som involverer estetikk og teknologi, etnografi og bildeteori, samt narrativ og fotografi. Boken foreslår metoder for å videreutvikle denne typen kartografisk forskning og vil være en uvurderlig lesning for alle som er interessert i feltet.
