Boken «On Being Normal and Other Disorders» berører et sentralt tema: hvordan vår psykiske identitet utvikles gjennom de primære mellom-menneskelige forholdene vi har. Verhaeghe påpeker at diagnosen av mulige psykiske lidelser må baseres på disse relasjonene. Dette perspektivet får stor betydning, ettersom effektiviteten av alle behandlingsformer i stor grad avhenger av den terapeutiske relasjonen. Forfatterens kritiske evaluering av de moderne DSM-diagnosene avdekker en mangel på referanse til og styrende metapsykologi, noe som påvirker den terapeutiske verdien av DSM-kategoriene. For å adressere dette problemet skisserer Verhaeghe grunnlagene for en metapsykologi som kombinerer en freudo-lakansk tilnærming med moderne empirisk forskning. Han legger stor vekt på prosessene knyttet til identitetstilegnelse, og viser hvordan selvoppfatning og oppfatningen av «den Andre» ikke er to adskilte enheter. Snarere fremhever han at subjektiv dannelse er en prosess der både subjektets identitet og «den Andres» identitet spiller en viktig rolle.
