I sin tankevekkende bok undersøker Clare Carlisle vanens natur fra et filosofisk perspektiv. Med utgangspunkt i filosofenes tanker, som Aristoteles, som hevder at fremragende handlinger er vaner snarere enn enkeltstående handlinger, og Humes betraktning av vane som livets store veileder, utfordrer Carlisle våre oppfatninger av vanenes rolle i tilværelsen. Hun presenterer også Prousts syn på vane som et potensielt hinder for virkelig selvinnsikt, når han beskriver vane som en 'andre natur' som kan gjøre oss blinde for vår første. Gjennom historien stiller hun spørsmål ved hvordan vaner kan forme oss: Gjør de oss til maskiner, eller gir de oss frihet til å være kreative? Er religiøs tro noe som bør praktiseres ut av vane? Hvordan påvirker våre vaner filosoferingens praksis? Carlisle kaster lys over hvorfor kjente tenkere som Luther, Spinoza, Kant, Kierkegaard og Bergson alle kritiserer vanens innflytelse. Ved å argumentere for at vane kan være både en velsignelse og en forbannelse, inviterer hun leseren til å reflektere over hvordan vi kan navigere vårt liv gjennom våre vaner. Våre vaner, mener Carlisle, er ikke bare en refleksjon av vår natur, men også en viktig del av etikk og moral, nærmere bestemt hvordan vi kan leve godt innenfor våre vanemønstre.
