Herbert Marcusses "One-Dimensional Man" er en av de mest betydningsfulle tekstene fra moderne tid, publisert i 1964. Boken tilbyr en dyptgående analyse av det som kalles det ensidige mennesket i et ensidig samfunn. Den har spilt en avgjørende rolle i utformingen av mange unges radikale perspektiver og erfaringer. Marcuse kritiserer samtiden, både de kapitalistiske og kommunistiske samfunnene, og uttrykker i sitt verk en skarp anklage mot de dominerende strukturene i det vestlige samfunnet. Samtidig formidler han en radikal filosofis håp om at menneskelig frihet og lykke kan utvides betydelig utover den regimenterte tankegangen og atferden som preger etablert samfunn. For dem som satt med makten, var Marcuses oppfordring til opprør en trussel mot sivilsasjonen i sin helhet. For mange andre representerte den derimot en frihet som tidligere virket utenkelig.