Painting and Narrative in France, from Poussin to Gauguin

Før modernismen var narrativ maling en av de mest anerkjente og utfordrende formene for bildeskaping i vestlig kunst. Imidlertid forsvant fortellingen nesten helt fra ambisiøs kunst på begynnelsen av 1900-tallet. Frankrike spilte en sentral rolle både i den dramatiske oppgangen og den kontroversielle nedgangen av narrativ kunst. Denne boken er den første til å analysere fransk maleri i lys av narrativ, fra Poussin på tidlig 1600-tallet til Gauguin på slutten av 1800-tallet. Boken inneholder tretten originale essays som kaster lys over viktige øyeblikk og aspekter av narrativ og fransk maleri, gjennom studier av kunstnere som Nicolas Poussin, Charles Le Brun, Jacques-Louis David, Paul Delaroche, Gustave Moreau, og Paul Gauguin. Ved å benytte en rekke teoretiske perspektiver, undersøker forfatterne sentrale temaer som temporaritet, teatralskhet, relasjonen mellom ord og bilde, den narrative funksjonen til livløse objekter, samt den rollen publikum spiller. De utforsker også hvordan visuell narrativ har vært sammenvevd med historieskriving.