Kritisk deltakende aksjonsforskning gir mennesker muligheten til å samarbeide om å løse problemer og ta opp forholdene de arbeider under, gjennom gjensidig avtalte handlinger i praksis. Partnerskap og anerkjennelse er sentrale elementer i praksisen til kritisk deltakende aksjonsforskning, og disse to gjensidig sammenflettede idealene er grunnleggende for utviklingen av utdanning på stedet. Denne boken bygger på teorien om praksisarkitekturer og undersøker og utvider begrepene og praksisene knyttet til partnerskap og anerkjennelse i aksjonsforskning, slik de blir utforsket i ulike utdanningsmiljøer, samt hvordan de manifesterer seg i den daglige erfaringen og praksisen til mennesker som deltar i og samarbeider om utdanningsforandring. I teksten vurderes partnerskap og anerkjennelse i lys av både enkeltindividers og kollektives handlingsrom og handlinger når de møtes i utdanningsforandring, samt i forhold til de kulturelt-diskursive og materielt-økonomiske aspektene.
