Boken "Peasant Rebellion in a Slave Society" gir en grundig analyse av årsakene til Balaiada-opprøret i Maranhão, Brasil. Den utforsker både de umiddelbare og fjerne årsakene til opprøret, og fokuserer på de unike egenskapene i regionen som gjorde det mulig for en relativt uavhengig bondeklasse å utvikle seg, særlig innenfor og rundt bomulls-, ris-, kassava- og storfe-eiendommer. Forfatteren belyser demografiske forhold i Maranhão, mønstre for grunneierskap, og dokumenterer det hurtige miljømessige forfallet knyttet til eksportorientert plantasjedrift. Analysen av ulike former for tvunget og frivillig arbeidskraft, den oligopolistiske strukturen i kolonialøkonomien, samt de viktigste faktorene som påvirker klasse og status, setter konflikten i Maranhão i kontekst i første halvdel av det nittonde århundre. "Folk av Farge", som de selv kalte seg, sammen med arbeidere fra plantasjene, reiste seg mot eliten fra den hvite og konservative klassen, og krevde sine konstitusjonelle rettigheter eller sin frihet. Den sentrale regjeringen i Rio de Janeiro ble tvunget til å sende betydelige ressurser for å møte denne utfordringen.
