I den stadig voksende feltet for komparativ kriminaljustis, blir de nordiske landene ofte betraktet som unntak fra den globale trenden med økende fengselsinnsatte og strengere, mindre velferdsorienterte kriminalpolitikker. Men hva er egentlig årsaken til at de nordiske straffesystemene fremstår som så 'forskjellige' sett fra et utenforstående perspektiv? Er de nordiske fengslene og straffepolitikkene virkelig positive unntak fra hovedregelen? Hvis de er det, hvilke spesifikke egenskaper gjør dem eksepsjonelle, og hvorfor er de nordiske samfunnene så heldige som har disse? Finnes det også viktige oversette eksempler på 'dårlig praksis' innen det nordiske strafferettssystemet? Kan det være en spesifikt nordisk tilnærming til fengselforskning som bidrar til avstanden mellom interne og eksterne perspektiver? Boken undersøker og diskuterer disse og flere andre spørsmål, i tillegg til å utforske de nordiske jurisdiksjonene som kontekster for de spesifikke straffepolitikkene og praksisene som kan, eller kanskje ikke kan, beskrives som eksepsjonelle. Verket er skrevet av ledende eksperter innen fengselsforskning.
