Boken "Performance Autoethnography" fungerer som et manifest for en ny forståelse av autoetnografi, og utforsker hvordan kritisk performativ kulturpolitikk formes i dagens samfunn. Den tar for seg hva som skjer når alle aspekter av vår tilværelse allerede er preget av performativitet, og hvordan skillet mellom 'performativitet' og 'utøvelse' begynner å viskes ut. I sin helhet handler denne boka om den spesielle skrivemåten kjent som autoetnografi, samt hva denne tilnærmingen til skriving betyr for forfattere som ønsker å skape arbeid med mål om sosial rettferdighet. Denzin guider leseren gjennom historien, de viktigste begrepene, formene, kritikkene og de relevante problemstillingene knyttet til performance autoethnografi og kritisk interpretiv forskning. Flere av kapitlene er skrevet som performative tekster, kjent som etnodramas. Bokens hovedtegn står som en påminnelse: den performative vendingen er en realitet innen humaniora, og den må tas på alvor. Boka diskuterer forskjellige informative performancemodeller, inkludert Goffmans dramaturgi, Turners performanceantropologi, samt performanceetnografier av A. D. Smith og Conquergood.
