Boken "Performance in the Twenty-First Century: Theatres of Engagement" utforsker hvordan teater og performance har utviklet seg etter postmodernismen. Andy Lavender presenterer en provokativ tese om at, i motsetning til de klassiske postmodernistiske trekkene som distanse, ironi og tilfeldighet, engasjerer performance i det tjueførste århundre seg på en mer direkte måte med betydning, politikk og samfunn. Dette innebærer en ny og tydeligere form for personlig erfaring, ofte knyttet til kroppen og/eller individets selvforståelse. Boken undersøker en rekke performance-arrangementer, inkludert arbeider fra både nye og internasjonalt anerkjente selskaper og kunstnere som Rimini Protokoll, Blast Theory, dreamthinkspeak, Zecora Ura, Punchdrunk, Ontroerend Goed, Kris Verdonck, Dries Verhoeven, Rabih Mroué, Derren Brown og David Blaine. I tillegg vurderer den et bredere spekter av kulturfenomen, inkludert nettverksbasert sosialisering, sportsbegivenheter, installasjoner, spillbasert kunst og fornøyelsesparker, der prinsipper for performance er i spill.
