Boken 'Performing Organizational Paradoxes' tar for seg en konstitutiv prosessuell tilnærming til organisatoriske paradokser. Den fremhever den performative naturen av paradokser gjennom underliggende dialektiske spenninger, sosio-materielle fundamenter og maktrelaterte aspekter som gir liv til paradoksene, opprettholder dem og muliggjør deres transformasjon. Innledningsvis plasserer boken den konstitutive tilnærmingen innenfor eksisterende litteratur om organisatoriske paradokser, ved å utvide denne tilnærmingen og adressere de mange debattene og unøyaktighetene knyttet til den. For nybegynnere er flere tidlige kapitler viet til å undersøke hvordan paradoksale spenninger manifesterer seg, inviterer til respons og hvordan de relaterer seg gjennom sitt organiserte utfall. For mer erfarne lesere tar de senere kapitlene for seg blant annet maktens allestedsnærvær og paradokser, hvordan individer kan unnslippe innesperringen av sine paradoks narrativer, hvordan oppfinnsomt arbeid med kategorier kan motstå maktbelasta paradokser, samt et forskningsprogram for fremtiden som utfordrer akademikere til å fokusere mer på prosessuelle aspekter.
