Boken "Phenomenological Ontology of Breathing" dykker ned i den fenomenologiske ontologien av åndedrett. Den undersøker åndedrett og luft som sentrale temaer innen fenomenologisk filosofi, og adresserer spørsmål knyttet til respiratorisk metode, ontologisk erfaring av respirasjon, åndelighet knyttet til åndedrett og kroppsliggjøring av pust. Med inspirasjon fra tankene til fremtredende filosofer som Maurice Merleau-Ponty, Gaston Bachelard, Martin Heidegger, Edmund Husserl, Luce Irigaray og David Kleinberg-Levin, argumenterer boken for åndedrettets ontologiske primat. Forfatteren utvikler et nytt filosofisk prinsipp som omtales som 'Silence of Breath, Abyss/Yawn of Air'. Boken hevder at åndedrett ikke bare er en relasjon til ting eller mennesker, men en vedvarende kommunikasjon med det enorme elementære atmosfærene av åpen og fri luft. Denne nye fenomenologiske metoden for åndedrett gir leserne muligheten til å begynne å undre seg, revurdere, gjenskape og forestille seg spørsmål om livet på en innovativ og kreativ måte som tematiserer livet som aerial og respiratoriske spørsmål.
