Boken "Phenomenology, Naturalism and Science" argumenterer for at fenomenologi og naturalisme kan eksistere side om side, og den gir en ny form for begge tilnærmingene. Innledningen konsentrerer seg om metodikk, og tar sikte på å dempe 'over-budgivningen' som ofte preger tradisjonell transcendental fenomenologi og vitenskapelig naturalisme. Ved å åpne opp for at de to tilnærmingene kan møtes, utforsker de påfølgende kapitlene områder der vitenskap og fenomenologisk arbeid både overlapper og noen ganger er i konflikt – som tid, kropp og andre emner. Her utfordrer boken vanlige forståelser av forholdet mellom fenomenologisk filosofi og empirisk vitenskap, samt mellom fenomenologi og naturalisme. Uten å isolere de to tilnærmingene til separate områder, fremhever boken viktigheten av det første-personsperspektivet som er karakteristisk for fenomenologi, både epistemisk og ontologisk, samtidig som den gir den nødvendige respekten for de relevante empiriske vitenskapene.
