Fotografiets fremkomst på 1800-tallet åpnet en ny verden for datidens betraktere, som fikk muligheten til å se seg selv og omverdenen med en detaljrikdom som tidligere var utenkelig. Imidlertid skjuler fokuset på fotografiets objektivitet den subjektiviteten som uunngåelig følger med beslutningene om hva som skal dokumenteres, fra hvilken vinkel og til hvilket tidspunkt. Denne boken undersøker nettopp denne underliggende subjektiviteten. Ved å trekke på fotografier fra personlige album, bedriftsarkiver, kommersielle fotografer, offentlige rapporter, samt verk produsert som kunst, dokumentasjon og datagrunnlag, belyser teksten hvordan fotografiet både har formet og blitt formet av geografiske perspektiver.
