Denne omfattende boken forener miljøforskning og urfolkstudier, og trekker på kritisk geografi, romteori, ny materialisme og dekoloniseringsteori. Gjennom et dynamisk perspektiv utforsker verket den ofte oversette betydningen av sted innen samfunnsvitenskapelig forskning. Det finnes viktige divergenser og til og med konkurrerende logikker innen disse forskningsfeltene, som til tider kan vise seg å være uforenlige. Boken griper inn i hvordan forskere verden over håndterer begrepet 'sted' både teoretisk og praktisk, særlig i lys av bosettingskolonialisme, globalisering og miljøforringelse. Tuck og McKenzie skisserer en kritisk tilnærming til sted som ikke bare øker empirisk kunnskap, men også etisk forestiller seg nye muligheter for samarbeid og handling. Kritisk stedforskning kan omfatte et bredt spekter av forskningsmetodologier; verket argumenterer for at det som er viktig, er hvordan den valgte metodologien konseptuelt engasjerer seg med stedet, for å mobilisere metoder som muliggjør innsamling av data.
