Denne redigerte samlingen sammenligner og analyserer de mest fremtredende politiske kommunikative reaksjonene på utbruddet og den globale spredningen av COVID-19-viruset i 27 nasjoner på fem kontinenter, samt to overnasjonale organisasjoner: EU og WHO. Boken undersøker hvordan ulike regjeringer har kommunisert krisen, hvilken rolle opposisjonen har spilt, og hvor dynamisk informasjonsmiljøet er i hver enkelt nasjon. Kapitlene er bygget på teoretiske perspektiver fra krisekommunikasjon, politisk kommunikasjon og politisk psykologi. Gjennom dette arbeidet utvikler boken en ramme for å vurdere hvor godt statlig kommunikasjon fulgte de sentrale indikatorene for effektiv kommunikasjon, som inkluderer prinsippene om å være først, være korrekt, være troverdig, uttrykke empati, fremme handling og vise respekt. I tillegg undersøker boken hvordan kommunikasjonen har sirkulert innen både massemedier og sosiale medier.
