Boken "Pop Art and Popular Music" presenterer en innovativ og tverrfaglig tilnærming til studiet av popkunst, der populærmusikk integreres i kunsthistoriske forståelser av bevegelsen. I løpet av 1960-tallet benyttet popkunstnere, inkludert kjente navn som Peter Blake, Pauline Boty, James Rosenquist og Andy Warhol, det de kaller jukeboxmodernisme. Dette er en metode der populærmusikk ble brukt for å utfordre tradisjonell modernisme. Kunstnerne reagerer på populærmusikk av flere grunner, som den emosjonelle tilknytningen den gir, spørsmål rundt fanskap og identitet, samt gleden og vanskelighetene ved å både se og lytte til et kunstverk. Når vi ser på og lytter til popkunst, kommer sentrale aspekter av Pops historie i fokus – elementer som lydene, kvinnene, queer-identitetene og de svarte subjektivitetene som tidligere har blitt oversett.
