Boken "Post-Anthropocentric Social Work" utfordrer de etablerte forutsetningene om antropocentrisme og humanisme innen sosialt arbeid, noe som opprettholder menneskelig privilegium og unike posisjon. Denne redigerte samlingen presenterer alternative perspektiver på sosialt arbeid ved å introdusere tankesett som bryter med ideen om menneskelig eksepsjonalitet. Ved å være forankret i en liberal humanistisk tradisjon og et sterkt menneskerettighetsrammeverk, retter denne antologien oppmerksomheten mot kritikk av det liberale fundamentet, inkludert menneskerettigheter. Boken forstyrrer antropocentrismen i sosialt arbeid, der mennesker plasseres som en eliteart i sentrum av verdenshistorien, og utvikler en etisk sans som verdsetter menneskers, ikke-menneskers liv og det naturlige miljøets sammenvevinger. Den gir nye innsikter i spørsmål som miljøødeleggelse, forholdet mellom mennesker og dyr, kjønnsulikhet og mannsdominans, samt urfolks spesifikke perspektiver.
