Denne nytilpassede utgaven for engelsktalende lesere er en utmerket oversettelse av Hans-Thies Lehmanns banebrytende studie av de nye teaterformene som har utviklet seg siden slutten av 1960-tallet. Boken har blitt et sentralt referansepunkt i internasjonale diskusjoner om moderne teater. Lehmann undersøker utviklingene fra slutten av 1960-tallet i lys av dramatisk teori og teaterhistorie, og presenterer dem som en kreativ respons på fremveksten av nye teknologier. Denne historiske overgangen fra en tekstbasert kultur til en ny mediealder preget av bilde og lyd, fremheves i hans analyser. Forfatteren engasjerer seg med betydningsfulle teoretikere innen drama som Aristoteles, Brecht, Barthes og Schechner. Videre analyserer han verkene til nyere eksperimentelle teaterutøvere som Robert Wilson, Tadeusz Kantor, Heiner Müller, Wooster Group, Needcompany og Societas Raffaello Sanzio. Med en rekke praktiske eksempler og en introduksjon av Karen Jürs-Munby, som gir nyttige teoretiske og kunstneriske kontekster, er denne boken et viktig bidrag til forståelsen av postdramatiske teaterformer.
