Posthuman teori utforsker på ulike måter hva det betyr å være menneske i en tid hvor filosofien har blitt skeptisk til påstander om menneskelig subjektivitet. De subjektene som historisk har blitt ansett som avvikende, sammen med vår framtidige liv som stadig blir mer hybride, viser at vi alltid har vært – og fortsatt er – i ferd med å transformeres til posthuman. Spørsmålene rundt etikk i forhold til det posthumane er sentrale. Posthuman Ethics spør ikke hva det posthumane er, men hvordan posthuman teori skaper nye og fantasifulle måter å forstå relasjoner mellom liv på. Etikk oppleves som en praksis av aktivistiske, adaptive og kreative interaksjoner, som unngår krav om universelle moralske strukturer. Å tenke posthuman etikk innebærer dessuten at kroppens status blir sett på som stedet for liv som er uatskillelig fra filosofi, tanker, eksperimenter i å være og fremtidens fantasier. Posthuman Ethics undersøker bestemte typer kroppene for å utvikle nye relasjoner som tilbyr frihet samt en refleksjon over maktpraksiser som har vært utøvd over tid.
