I boken "Postopera: Reinventing the Voice-Body" tar Jelena Novak opp et ofte oversett aspekt ved operastudier - den fysiske tilstedeværelsen av den syngende kroppen. Hun argumenterer for at forholdet mellom stemme og kropp er en betydningsfull komponent som ikke bare skaper mening, men også utgjør en av de viktigste drivkreftene bak moderne opera. Novak fokuserer på seks samtidsoperaer, kjent som 'postoperas', inkludert La Belle et la Bête av Philip Glass, Writing to Vermeer av Louis Andriessen og Peter Greenaway, Three Tales av Steve Reich og Beryl Korot, One av Michel van der Aa, Homeland av Laurie Anderson, og La Commedia av Louis Andriessen og Hal Hartley. Disse verkene representerer områder for kreativ utforskning, hvor grensene for operaverdenen utfordres og utvides. Et sentralt tema er hvordan nye medier påvirker forholdet mellom bilde og lyd, samt en omdefinering av relasjonene mellom kropp, stemme og kjønn. Novak undersker den syngende kroppen som et sentralt element i denne utviklingen.
