Feministisk forskning møter ofte skepsis, og betegnes som ikke helt 'ordentlig' kunnskap – den anses for å være for politisk eller subjektiv av kritikere. Men hva er egentlig grensene for 'ordentlig' kunnskap? Hvem setter disse grensene, og hvordan er de i endring? Hvordan håndterer feminister disse grensene? Og hvordan påvirker dette grensesetting arbeidet i kvinne- og kjønnsstudier samt livet til forskere og studenter innen dette feltet? Boken tar for seg disse essensielle spørsmålene gjennom en banebrytende etnografisk studie av akademia, inspirert av feministisk epistemologi, Foucault, og studier av vitenskap og teknologi. Med data samlet over et tiår i Portugal, Storbritannia, USA og Skandinavia, utforsker verk t ulike arenaer for akademisk arbeid og sosial interaksjon, og vurderer både offisielle diskurser og uformell prat i gangene. Den knytter epistemiske forhandlinger til den skiftende politiske økonomien for akademisk arbeid, og plasserer selv de minste (men mest intense) avdelingsforhandlingene i en global kontekst preget av ulik akademisk utveksling. Gjennom disse sammenkoblingene reiser dette relevante volume også presserende spørsmål som angår dagens akademiske landskap.
