Bertrand Russell utforsker maktens betydning som det essensielle aspektet ved menneskelig natur, en forståelse han mener er like grunnleggende som Marxs fokus på rikdom og Freuds på seksualitet. I boken 'Power' argumenterer han for at makt er menneskets ultimate mål, og han fremhever dens mange former som den mest sentrale faktoren i utviklingen av samfunn. Skriven på slutten av 1930-tallet, midt i en tid preget av ekstremistisk ideologi og med verden på randen av krig, søker Russell å etablere en 'ny vitenskap' som tar sikte på å forstå de traumatiske hendelsene som fant sted og de som ville komme. Resultatet er en bemerkelsesverdig bok som Russell selv anser som en av de mest betydningsfulle i sin lange karriere. Som et svar på totalitære ønsker om dominans, gir Russell en overbevisende skildring av hvordan politisk opplysning og menneskelig forståelse kan føre til fred. 'Power' er således en lidenskapelig oppfordring til mental uavhengighet og en hyllest til den instinktive gleden av menneskelivet.
