Bønn er en essensiell religiøs praksis som sjeldent blir studert fra et politisk perspektiv, til tross for at dette er av stor betydning. Mens enkelte former for protestantisme hevder at bønn skal være en individuell og privat handling, er dette mer unntaket enn regelen. I mange andre religioner og kulturer er reguleringen av kollektiv og offentlig bønn nært knyttet til den komplekse politiske virkeligheten. Spørsmål som hvor bønn er tillatt, hvem som kan delta, og hvordan man skal be – eller ikke be – er underlagt en rekke både skrevne og uskrevene politiske regler. Fra den pentekostale religiøse kampen, hvor bønn fungerer som både sverd og skjold mot det sataniske, til forholdet mellom islam og kristendom, kan vi finne bønnen som åndelig krigføring på tvers av kulturer og kontinenter. Denne boken samler case-studier om bønnens politiske betydning i land som Nigeria, Frankrike, India, Russland og USA, og tar for seg både kristen, muslimsk og hinduistisk praksis.