Boken "Psychodynamic Supervision Theory and Practices" av Roy E. Barsness presenterer en ny modell for psykodynamisk veiledning, som er basert på relasjonell psykoanalytisk teori og praksis. Den fokuserer på utviklingen av terapeutens selvforståelse og arbeidet med å bygge den terapeutiske relasjonen i sanntid. Bygget på Barsness' banebrytende verk om kjernekompetanser innen relasjonell psykoanalyse, er boken forankret i disse teoretiske kompetansene. Forfatteren introduserer en veiledningsmetode han kaller MAMAL-metoden, der M står for musé, A for affekt, M for metabolisering, A for artikulasjon, og L for læring. Denne metoden prioriterer (1) affekt fremfor kognisjon, (2) bruk av terapeutens subjektivitet som den primære inngangsporten til pasientens indre og mellompersonlige verden, (3) nedsenking av veilederens subjektivitet i veiledningsprosessen, samt (4) betraktning av pasienten som en muse i stedet for bare et gjenstand for vurdering. MAMAL-metodens tilnærming beriker veiledningsopplevelsen og forbedrer den terapeutiske prosessen, og fremmer et terapeutisk klima hvor både terapeut og pasient kan utvikle seg.
