Moderne tilnærminger til offentlig relasjon er delt inn i tre leire langs en kontinuerlig skala: * konfliktorientert egoisme, som eksempelvis former for kontingens-teori som fokuserer nesten utelukkende på velvære for en enhet; * rehabilitert egoisme, hvor subsidier brukes for å motvirke PRs egoistiske natur; og * former for selvinteressert samarbeid, som omtales i teorien om fullt fungerende samfunn. Boken "Public Relations, Cooperation, and Justice" trekker på tverrfaglig forskning fra evolusjonsbiologi, filosofi og retorikk, for å fastslå at relasjoner bygget på samarbeid og rettferdighet er mer produktive enn de som bygger på konflikt og egoistisk konkurranse. Like viktig er det at denne innovative boken unngår normative, utopiske appeller, og tilbyr i stedet empirisk og materiell bevis for sine konklusjoner. Dette er en kraftfull, tverrfaglig og veldokumentert analyse, som inkluderer spesifikke strategier for hvordan PR kan rettes mot samarbeid og rettferdighet, noe som samsvarer med disiplinen for offentlig relasjon.
