Er en enhet av kunnskap mulig? Er den ønskelig? I "Quest for the Unity of Knowledge" utforskes det hvordan to konkurrerende visjoner står imot hverandre. Den ene visionen søker en felles måte å forklare alt det kjente og mulige om oss selv og universet, mens den andre forsvarer mangfoldige forståelsesmåter støttet av ulike typer bevis. Disse motstridende synene setter vitenskapen på den ene siden og kunst og humaniora på den andre. Vitenskapsfolk hyller generelt samarbeid og konvergens, mens kunstnere og humanister ser sammengjengingen som en trussel mot humane verdier. Denne motstanden blusset opp i 1950-årenes "To kulturer"-klima og kulminerte i dagens nye bestrebelser for å forene innsikter om fysisk natur og menneskelig kultur. Samtidig vokser frykten for at slike syntesetrender kan drukne det som kunst og humaniora setter høyest. Boken, som har sitt utspring fra David Lowenthal sine innledende Stockholm Archipelago-forelesninger, undersøker de underliggende ideologiene bak konflikten mellom de to kulturene. Lowenthal viser hvordan en inngrodd bias enten mot enhet eller variasjon former viktige spørsmål innen utdanning, religion, genetikk, raseforhold og kulturarv.
