Kart har alltid spilt en sentral rolle i arkeologisk praksis, og deres betydning og variasjon har økt i takt med fremveksten av digitale teknologier som brukes til å samle inn, visualisere, stille spørsmål til og analysere romlige data. Til tross for dette har utviklingen av en arkeologisk kartografisk kritikk vært overraskende sakte, noe som utgjør en tapt mulighet, gitt at arkeologiens rike og mangfoldige erfaring med rom og kart kan bidra betydelig til feltet kritisk kartlegging. 'Re-Mapping Archaeology' tar for seg kartografiske utfordringer innen arkeologi og kritiserer eksisterende kartleggingstradisjoner brukt innen samfunnsvitenskapene og humaniora, spesielt siden 1990-tallet. Boken gir et unikt arkeologisk perspektiv på kartografisk teori og kombinerer innovativt et bredt spekter av kartleggingsteknikker som er anvendelige for arkeologi og andre disipliner. Dette verket vil være nyttig for både bachelor- og masterstudenter, samt for akademikere og praktikere innen det arkeologiske og kartografiske feltet.