Boken 'Reframing Learning' utfordrer individualismen som preger mye av den tradisjonelle psykologiske forskningen på læring. Forfatterne presenterer en situert og praksisbasert forståelse av læring, basert på teoriene om situert læring og praksisarkitekturer. Her blir læring konseptualisert som en ontologisk transformasjon. Selv om læring er betydningsfull for den enkelte, undersøker boken også hvordan læring har innvirkning på verden rundt oss. Forfatterne fremlegger en forståelse av læring som ikke bare gjelder livene til elevene og deres omgivelser, men også som en del av de dynamiske og organiske prosessene som former verdenshistoriske og økologiske endringer. Lærere er ikke bare stjerner i sine egne liv, men også aktive individer som er en del av livets fellesskap på jorden, som reagerer på endringer i omgivelsene på måter som har betydning utover deres egne liv. Boken belyser læring både fra verdens perspektiv og fra elevens ståsted.
