I løpet av de siste to tiårene har empirisk bevis i økende grad støttet opp under oppfatningen om at det er mulig å redusere tilbakefall til kriminalitet ved å rehabilitere lovbrytere i stedet for kun å straffe dem. Dette skiftet fra et rent straffemodell til en rehabiliteringsmodell representerer en av de mest betydningsfulle utviklingene innen moderne straffepolitikk. I denne omfattende gjennomgangen argumenteres det for at rehabilitering bør fokusere både på å fremme menneskelige verdier (dvs. gi lovbryteren nødvendige verktøy for et 'godt' liv) samt å redusere eller unngå risiko. Boken gir en kortfattet oppsummering og kritikk av den vitenskapelige tilnærmingen til rehabilitering av lovbrytere, og gir en grundig evaluering av både Risikobehov-modellen og Godt Livs-modellen. Rehabilitering er en verdi-drevet prosess som involverer en delikat balanse mellom behovene og ønskene til klinikere, klienter, staten og samfunnet. Denne fascinerende boken henvender seg til studenter innen kriminologi, sosiologi og klinisk psykologi.
