Denne boka undersøker det dynamiske forholdet mellom religion og politikk i Frankrike. Skillelinjen mellom kirke og stat, samt skolens uavhengighet fra religiøse påvirkninger, utgjør de to fundamentale søylene i det sekulære franske samfunnet. Den historiske utviklingen av frankrikès sekularisme, eller laïcité, har vært sterkt preget av den intense motsetningen mellom staten og den katolske kirken. Likevel har den økende religiøse disaffiliasjonen blant en betydelig del av befolkningen styrket statens sekularisme, som etter hvert har blitt mer konsensuspreget, til tross for at det er gjenstående spenninger knyttet til skolevesenet. I de seinere tiårene har flere faktorer gjenopplivet den offentlige debatten om laïcité: stridigheter knyttet til 'sekter' og nye religiøse bevegelser, samt kontroverser knyttet til islam, som i dag er den nest største religionen i Frankrike. Nyere har også uenighet rundt bioetikk blitt en aktuell problematikk. I møte med disse utfordringene har både laïcité og de involverte religiøse gruppene vært i endring. Boken er skrevet av anerkjente franske eksperter på området.
