Boken "Representation and Memory in Graphic Novels" undersøker forbindelsen mellom tegneserier og kulturminne. Ved å fokusere på en rekke banebrytende tegneserier fra det tjuende og tjueførste århundre, retter diskusjonen søkelyset mot den vedvarende rollen visuell kultur har i å ramme inn vitnesbyrd, spesielt i forhold til underprivilegerte grupper som migranter og flyktninger, personer som står overfor krig og undertrykkende regimer, samt individer med spesifikke helseutfordringer. Diskusjonen henter inspirasjon fra litterære og kulturelle debatter om skjæringspunktene mellom etikk, vitnesbyrd, traumer og menneskerettigheter, og tar utgangspunkt i tre overordnede spørsmål: 'Hvordan kompliserer tegneserier vanligvis produksjonen av kulturminne i lokale sammenhenger og globale medielandskap?', 'Hvordan engasjerer tegneserier seg med, og genererer, nye former for vitnesbyrd?', og 'Hvordan fungerer tegneseriene som minnevelgere?'. Forfatteren fremhever kraften til tegneserier, ettersom de muliggjør både skapere og lesere å visualisere de opprivende erfaringene.
