Boken 'Resurrection and Reception in Early Christianity' av Richard C. Miller presenterer en ny og original tolkning av opprinnelsen og den tidlige mottakelsen av det mest grunnleggende kravet i kristendommen: Jesu oppstandelse. Miller argumenterer for at de tidligste kristne ikke ville ha betraktet beretningene i Det nye testamentet om Jesu oppstandelse som bokstavelige eller historiske, men snarere som et eksempel på tropen om guddommelig oversettelse, et fenomen som var vanlig i den hellenistiske og romerske mytiske tradisjonen. Med dette utgangspunktet hevder Miller at de tidlige kristne ville ha forstått oppstandelseshistorien som fiktiv snarere enn historisk. Ved å trekke forbindelser mellom evangeliene og antikk gresk og romersk litteratur, argumenterer han for at fortellingene om oppstandelsen og Kristi himmelfart anvendte omfattende og lett gjenkjennelig strukturell og symbolsk språkdrakt, typisk for middelhavsregionens 'oversettelsesfabler', som er standardhistoriske mønstre avledet spesielt fra de arketypiske mytene om Herkules og Romulus.
