Behovet for å 'tenke nytt' om danserhistorie har vært konstant siden utgivelsen av den første utgaven av 'Rethinking Dance History'. Denne reviderte andre utgaven tar for seg kravene fra et stadig utviklende felt, med nye bidrag som vurderer rollen til digitale medier i dansepraksis, utvidelsen av ytelsesfilosofi og den økende betydningen av praksis som forskning. Boken er delt opp i to hoveddeler: • Hvorfor dansehistorie? – de ideene, problemstillingene og sentrale samtalene som ligger til grunn for enhver studie av historien til teaterdans. • Forskning og skriving – diskusjoner om metodologier og tilnærminger som ligger bak vellykket forskning innen dette området. Alle som er involvert i dans skaper og bærer med seg en historie, og denne boka utforsker måtene disse historiene kan brukes i skapelsen av forestillinger – fra minner som etablerer identitet til gjenoppfinnelse eller bevaring gjennom delte og personlige arv. Den vurderer potensialet.
