Denne antologien samler fremvoksende forskning som skisserer en ny desentralisert historie om global modernisme innen arkitektur, ved bruk av postkoloniale og relaterte teoretiske rammeverk. Gjennom å gjenbesøke kanonene innen modernismen og forsøke å avkolonisere og globalisere disse kanonene, utforsker boken hvordan en genuint 'global' historie om arkitektonisk modernisme kan ta form. Kapitlene belyser historiografien og svakhetene i de normative fortolkningene av modernismen, og foreslår alternativer til disse. Samlingen byr på essays som undersøker transnasjonalismen på nye måter, revurderer subalternens handlingsrom, samt rollene som infrastrukturer, materialer og globale institusjoner spiller i spredningen av moderne retninger internasjonalt. Temaer som kolonial modernisme, arkitektonisk pedagogikk, kulturell imperialisme og spiritualitet blir tatt opp. Med bidrag fra både etablerte forskere og lovende nykommere, utgjør dette verket en viktig referanse for en ny forståelse av global modernisme.
