Denne antologien samler utviklende forskning som skisserer en ny desentralisert historie om global modernisme innen arkitektur, basert på postkoloniale og relaterte teoretiske rammeverk. Gjennom å gjenbesøke kanonene for modernisme og søke å avkolonisere og globalisere disse kanonene, utforsker boken hvordan en genuint 'global' historie om arkitektonisk modernisme kan begynne å ta form. Kapitlene analyserer historiografien og svakhetene ved modernismens normative tolkninger, og foreslår alternativer til disse. Samlingen inneholder essays som undersøker transnasjonalitet på nye måter, revurderer agenturet til subalternen, samt rollene som infrastruktur, materialer og globale institusjoner spiller i spredningen av en mangfoldighet av modernismer på verdensbasis. Tematikk som kolonial modernisme, arkitektonisk pedagogikk, kulturell imperialisme og spiritualitet blir utforsket. Med bidrag fra både etablerte forskere og lovende nykommere, utgjør dette verket en viktig referanse for en ny forståelse av arkitekturens globale utvikling.