Boken "Revolutionary Republicanism" tilbyr en dyptgående historie om fransk republikanisme, med særlig fokus på den sentrale hendelsen som formet dens utvikling – revolusjonen i 1848. Denne revolusjonen initierte en nytenking av republikanisme som delte seg i to motstridende retninger. Den første retningen var moderat og gikk ut på å tilpasse institusjonene for representativt styre til populær suverenitet. Den andre, mer radikale tilnærmingen, kan beskrives som en ‘sosialdemokratisk’ variant av republikanisme, preget av inkluderende representasjonsformer og en ambisjon om å frigjøre proletariatet. Disse to forståelsene av republikanisme utviklet seg gjennom de kritiske månedene fra februar 1848, da revolusjonen brøt ut, til oppstanden i juni samme år, hvor den moderate versjonen seiret. Ved å utfordre den tradisjonelle historien om republikanismen som betrakter 1848 som et enkelt steg i den kontinuerlige utviklingen av fransk republikanisme, viser boken at hendelsene under revolusjonen i realiteten representerte en undertrykkelse av alt det republikken hadde stått for frem til da.
