Denne boken utfordrer patrimonialisme som en politisk modell for det gamle nærøsten ved å undersøke brev og juridiske tekster som omhandler kongelige kvinner i Ugarit fra sen bronsealder. Den viser hvordan kvinner spilte nøkkelroller i maktutøvelsen, og anvender disse innsiktene i analysen av den hebraiske bibelen. Verkets tilnærming gir en ny forståelse av kvinners plass i antikke politiske systemer. Gjennom en grundig analyse av kongelige brev, rettslige dommer og regionale opptegnelser, avdekkes både åpne krav og underliggende bekymringer knyttet til de sentrale rollene til kongelige kvinner. Tre casestudier fra Ugarit i sen bronsealder belyser hvordan en enkelt kvinne i ulike roller – som mor, datter, søster og kone – fungerte som en brobygger i nettverket av relasjoner mellom forskjellige menn. Patrimonialisme var avhengig av denne politiske polyvalensen hos kvinner. Tekstene fra Ugarit bekrefter denne virkeligheten, og de bibelske kongelige kvinnene i Davids hus forsterker betydningen av dette. Analysen av kvinners aktiviteter både innenfor og mellom den kongelige sfæren er central i denne fremstillingen.
