Dette bindet undersøker transformasjonen av offentlige rom og administrative aktiviteter i det republikanske og imperialistiske Roma gjennom en tverrfaglig utforskning av maktens topografi. Gjennom hele det romerske riket skapte byggeprosjekter rom for ulike sivile formål, som å avholde forsamlinger, gjennomføre senatmøter, ivareta rettsadministrasjon, huse statskassen, samt administrere byen gjennom ulike embeder, kontorer og arkiver. Disse administrative rommene – både åpne og lukkede – preget romersk liv fra republikken og høyimperiet frem til de administrative og rettslige transformasjonene på 400-tallet e.Kr. I dette bindet blir urban utvikling og dynamikken i administrativ ekspansjon utforsket, og disse setter i sammenheng med noen av de nyeste arkeologiske funnene. Ved å gjøre dette, undersøker det flere aspekter av transformasjonen av romersk administrasjon i denne perioden, og vurderer nye tilnærminger og teorier om bruken av disse rommene.
