Musikk spiller en viktig rolle i irsk litteratur fra det tyvende århundre. Fra den 'tankefullt plagede' musikken i Joyce's 'De døde', folkeblues og opera som strømmer gjennom 'Ulysses', til den fire-delte klagesang i Beckett's 'Watt', er det tydelig at musikkens innflytelse på det skrevne ord i Irland er dypt betydningsfull. Samuel Beckett gikk kanskje lengre enn noen annen forfatter i sin integrering av musikalske ideer i sitt forfatterskap. Musikalske sitater finnes i tekstene hans, og strukturelle elementer som da capo brukes metaforisk. Det mest fremtredende er sannsynligvis erosjonen av eksplisitt mening i Beckett's senere prosa, som er et resultat av hans omfattende bruk av repetisjon, påvirket av hans lesning av Schopenhauer's musikkfilosofi. John McGrath utforsker denne ideen om 'semantisk flyt' og diskuterer hvordan Beckett benyttet ekstrem repetisjon for å skape verk som fungerer og oppfattes mer som musikk. Beckett's forfatterskap har vekket oppmerksomheten til mange samtidsforfattere.
